Guider & lederartikkel

Gjenoppdag klassiske arkadespill på PS4 og PS5 

Disse nyskapende spillene er kanskje fra tiden før PlayStation, men de kan spilles på PS4 og PS5. Ta et steg tilbake i tid og oppdag klassikerne som inspirerte dagens favorittspill.

Skytespill først, spør senere:

Fra akrobatiske romskipskamper til skuddvekslinger på bakken: Å skyte tilbake blir aldri feil.

Galaga (1981)

I likhet med forgjengeren Galaxian er Galaga et skytespill hvor du er låst til bunnen av skjermen, tydelig inspirert av Space Invaders, men bedre på alle måter. Galaga er spesielt verdt å legge merke til på grunn av oppgraderingsmodusen Dual Fighter, som gir dobbel ildkraft. Denne enkle ideen, å oppgradere våpen for å gi deg selv en bedre sjanse, er fortsatt et fast element i sjangeren.

1942 (1984)

Capcoms andre arkadespill er et skrollende skytespill i fugleperspektiv satt under andre verdenskrig. 1942 ble laget av Yoshiki Okamoto, som senere utviklet Street Fighter II, og er det første spillet med en egen knapp for å dukke, slik at du kan få flyet ditt til å rulle vekk fra fiendtlig ild. Hvis du noensinne har kastet deg unna for å ikke bli truffet i et skytespill, så er det 1942 du kan takke for det.

Commando (1985)

Løpe og skyte? Ja, takk. Etter å ha mestret skuddveksling i luften, gikk Capcom videre til fast grunn i sitt neste arkadespill. Spillet har ingenting med Arnold Schwarzenegger-filmen ved samme navn å gjøre, men markerte begynnelsen for skytespill hvor du styrer en «enmannshær». Hvis du sjekker DNA-et til Call of Duty, finner du helt sikkert spor av denne skyteglade, granatkastende klassikeren.

Tilgjengelig som en del av Capcom Arcade Stadium.

Gradius (1985)

Konami endret sjangeren for alltid med det sideskrollende romskytespillet Gradius, som ga spillerne kontroll over hvilke bonusevner de skulle bruke, og når. Bruker du kraftkulen til å gjøre romskipet raskere, eller sparer du den til senere for å oppgradere til en laser? Dette la til et genialt strategielement som vil være kjent for alle som har grublet over hvordan de skal bruke poengene sine i et ferdighetstre.

Contra (1987)

Konamis sideskrollende løp og skyt-spill huskes først og fremst for hvor vanskelig det var, og hvor like de to hovedfigurene var to av 80-tallets actionhelter, men det er ikke alt: Du kan skyte i flere retninger og mens du ligger, i tillegg til det som kanskje var spillets største nyvinning: 3D-aktige nivåer som viste vei for dagens tredjepersons skytespill.

Når ble den første arkadespillmaskinen laget?

Det er allmenn enighet om at Ted Dabney og Nolan Bushells «Computer Space» er verdens første kommersielle dataspill. Og siden det var plassert inne i sitt eget myntdrevne glassfiberkabinett, var det også verdens første arkademaskin. Dabney og Bushell grunnla Atari senere samme år, og resten er, som de sier, historie.

Actioninnovatører

Aldri et kjedelig øyeblikk med denne gjengen.

Ghosts n' Goblins (1985)

Er det å antyde en forbindelse mellom Capcoms fantasy-inspirerte actionplattformspill og Dark Souls å trekke det litt langt? La oss ta en titt. Avskrekkende vanskelig spill hvor alle fiender, uansett hvor små, er en trussel? Ja da. Livsfarlige omgivelser som kan drepe deg uten forvarsel? Ja da. Hemmeligheter som det aldri hintes til? Ja da. Våpen som kan være enten uunnværlige eller til fare for brukeren? Ja da. Trekk i vei.

Tilgjengelig som en del av Capcom Arcade Stadium.

Double Dragon (1987)

Den åndelige etterfølgeren til Technōs Japans Renegade har mange av originalens kjennetegn, for ikke å snakke om animasjonene. Double Dragon er innovativ på en rekke områder, fra skrollingen til brett med flere nivåer, våpen du kan finne, og samarbeidsmodusen (som i et spesielt minneverdig øyeblikk blir til konkurranse i finalen). Det er en uimotståelig kombinasjon som man fremdeles kun finpusser på og ikke endrer, nå 35 år senere.

Vs. Castlevania (1987)

Vs. Castlevania er uvanlig i det at det er en konvertering av et konsollspill, men det er mest kjent for å markere begynnelsen på vampyrjegerserien som kulminerte i det vilt innflytelsesrike spillet Castlevania: Symphony of the Night. Selv om Vs. Castlevania mangler etterfølgerens ikke-lineære utforskning, var det allikevel det første spillet som brukte alternative våpen. Simon Belmont gikk slik at spillverdenens moderne helter kunne løpe (til tross for at de bærer massevis av tunge dippedutter).

Teenage Mutant Ninja Turtles: The Arcade Game (1989)

Spillet er tilgjengelig på PlayStation-konsoller som en del av TMNT: The Cowabunga Collection, og var en åpenbaring for fans av den opprinnelige tegneserien da det kom. Konami klarte å gjenskape tonen og energien fra tegneserien i dette maniske, myntspisende slåssespillet, det første i sjangeren som tillot fire spillere samtidig. Selv om spillet i seg selv ikke var spesielt innovativt, satte det en ny standard for lisensierte spill bare ved å respektere kildematerialet.

Tilgjengelig som en del av Teenage Mutant Ninja Turtles Cowabunga Collection.

Wizard Fire (1992)

Absolutt ikke det første arkadespillet som lot seg inspirere av Dungeons & Dragons, men definitivt et av de mest imponerende. Velg en figurklasse og kjemp deg gjennom en fiendtlig verden full av demoner og vandøde. Wizard Fire, med sin isometriske verden og fokus på action heller enn terningkast, er en klar inspirasjon for Diablo og de mange etterligningene som kom senere.

Er klassiske arkadespill virkelig så vanskelige?

Ingen tvil: Klassiske arkadespill er ikke for de som gir seg lett. De fleste var laget for å få spillerne til å komme tilbake gang på gang – tøffe utfordringer som skulle være tilfredsstillende, men vanskelige nok til at du måtte fortsette å mate maskinen med mynter. Men slapp av, på PlayStation kan du lagre underveis i mange av disse spillene, slik at du slipper å starte på nytt hver gang du taper. Å starte om igjen koster deg heller ingenting.

Søte og kreative

Et variert utvalg nusselige og oppfinnsomme klassikere.

Frogger (1981)

Konseptet i Frogger er så enkelt som det blir: Ikke la froskene dø når de krysser en travel motorvei og en farlig elv på sin vei hjem.  Spillet har ingen ende, og suksessen din måles i hvor lenge du kan holde deg i live før du ser Game Over-skjermen, noe som gjør at man kan se Frogger som en forgjenger for dagens overlevelsesspill.

Dig Dug (1982)

Et av de mest populære arkadespillene som ikke er Pac-Man har en helt som elsker å blåse opp fiendene til de sprekker, eller knuse dem med steiner. Hvis man ser bort fra de tvilsomme metodene, er Dig Dug et flott tidlig eksempel på spillermanipulerte omgivelser med risiko- og belønningselementer som står i stil. Dette banet vei for et konsept som spill som Spelunky og oppfølgeren har fått imponerende mye ut av.

Pac-Land (1984)

Selv om Jump Bug fra 1981 var det første sideskrollende spillet, er Pac-Land spillet som virkelig la fundamentet for moderne plattformspill. Når du kommer over at Pac-Man har lemmer og et ansikt, oppdager du en undervurdert perle som var først ute med elementer som momentumbasert bevegelse og hemmelige gjenstander gjemt i spillmiljøet.

Bubble Bobble (1986)

Genialt nok kan boblene som Bub and Bob blåser, både fange fiender og fungere som en mobil plattform, hvis du har ferdighetene som kreves. Taitos tidløse plattformspill er kjent for samarbeidsmodusen og sine godt gjemte hemmeligheter, men bør også huskes for at det var et av de første spillene med mer enn én slutt. Å oppnå den «riktige» slutten er ikke lett, spesielt til et myntspill å være.

Wonder Boy (1986)

Segas Wonder Boy er ikke like vel ansett som de ganske så forskjellige etterfølgerne, men du finner definitivt spor av dette kjappe, angrepsorienterte plattformspillet i moderne klassikere i sjangeren og endeløse løpespill. Faktisk skulle Wonder Boy opprinnelig være et autoskrollende plattformspill, noe man fremdeles kan se i hvordan nivåene er utformet, spesielt når du skaffer deg Tom-Toms motoriserte skateboard.

Når hadde arkadespillene sin gullalder?

Det kommer an på hvem du spør, men mange peker på sent 70-tall (etter lanseringen av Space Invaders) til midt på 80-tallet som arkadespillenes storhetstid. I denne perioden opplevde arkadespillene sterk kommersiell vekst, innovasjon og samtidens gryende anerkjennelse av denne vitale, voksende kulturen.

Idrettslegender

Spill som gikk, slik at vi slapp å løpe.

Track & Field (1983)

Det første sportspillet med mer enn én øvelse er fremdeles verdig en plass på pallen. Dette er spillet som både fant opp og gjorde knappehamring til en kunst, og det kostet visstnok arkadespilleiere en formue i reservedeler. Med Track & Field skapte ikke Konami bare en ny sjanger, de satte et uutslettelig særpreg på den.

Karate Champ (1984)

Technōs Japan, skapere av det første skrollende slåssespillet, sto også bak det første én-mot-én slåssespillet. Du kontrollerer din karatemester med doble stikker som gir deg valget mellom en lang rekke forskjellige angrepsbevegelser, og hver runde avgjøres med ett enkelt treff i en kjapp og intens opplevelse. Det var også det første slåssespillet med bonusspill: Selv om du ikke kan knuse en bil, kan du felle en angripende okse med et rundspark.

10-Yard Fight (1984)

Denne merkelige blandingen av amerikansk fotball og poengjakt følger ingen regler. Det er kun én taktikk med flere muligheter: Løp med quarterbacken eller send ballen videre til running backen eller sole receiveren. Det er kamp mot tiden for å skåre touchdown og få 5000 poeng. Det er kanskje ikke Madden, men det var et stort steg forover for sportspill den gang.

Mat Mania (1985)

Technōs Japan sto også bak det første proffbrytingspillet: Tag-Team Wrestling fra 1983. Denne langt bedre oppfølgeren lar deg iføre deg trikoten til Dynamite Tommy og kjempe mot ulisensierte versjoner av datidens mest berømte proffbrytere. Technōs slapp senere det første WWE-myntspillet (og senere det første WWF-myntspillet), og åpnet dermed for en strid strøm av lisensierte proffbrytingsspill de neste tiårene.

Super Sidekicks (1992)

Det er lite som skiller mellom de fleste arkadefotballspillene fra tidlig 90-tall, men SNKs Super Sidekicks-serie for Neo Geo står i en særstilling. Det lettfattelige toknapps kontrollsystemet, stjernespillersystemet og feiringsanimasjonene skaper en hektisk og fartsfylt fotballopplevelse som også er skikkelig gøy å spille. FIFA International Soccer kom på konsoll ett år senere, og resten er historie.